Jeg har blødd så mye som kvinne. Jeg har følt så mye, grått så mye, blitt mye såra. Jeg har følt at folk ikke har forstått meg, at de har misforstått meg til noe dumt og at andre kvinner har baksnakket meg. Jeg har blødd fra de mentale sårene mine, masse (så klart) fra livmoren min og litt historisk gjennom mamma sine blodige sår fra eksmannen. Globalt har jeg følt på SÅ MYE smerte når jeg tenker på alle de kvinnene som fortsatt ikke er fri, og på alt dritt kvinner må finne seg i. Ja, jeg vil egentlig ikke annet enn å skrike når jeg tenker på hvor urettferdig historien er. På hvor mange som har blødd, og på hvor mye vi fortsatt gjør det.

Tenk. Du har satt av all din tid, alt ditt overskudd og lagt inn all din energi i noe du virkelig tror på. Du har lagt inn X antall arbeidstimer på å prøve og utforme en idé, en estetikk og verdiholdning du er stolt av. For du tror at verden trenger mer av nettopp det du produserer. Så for å starte et sted - når du ut til venner, bekjente og familie for å sette det hele i gang. Du poster på alle sosiale medier du kan tenke deg, der du har nok en så behagelig og rolig tilnærming til det hele. For DU vet at mennesker trenger dette. Om de så ikke vet de enda.

VI ER TILBAKE! Klubb ta plass fyller snart ett år og vi har fått så mange tilbakemeldinger fra dere om at dere ønsker å danse hver uke i vårt fysiske dansetilbud!

Klubb Ta Plass tok seg ferie med god grunn! Men vi sees snart, og vi GLEDER oss!!